onsdag 11. mai 2011

Enkel glede...

Nydeleg vêr.
Nesten som ein sørlandssommardag.
På Sunnmøre.
I mai.
Tidleg i mai

Sjølv om eg er litt i “av”  modus når det gjeld både blogging og anna, må eg berre dele dette med dykk! I går hadde eg ei fantastisk utflukt. Eg gav meg ut på eit kjempeprosjekt! Det var ikkje berre veldig ambisiøst for meg å vere, det var igrunnen litt spennande også... Eg bestemde meg for å gå heile Rundefjellet. Aleine. Det siste var eg litt skeptisk til. Ein kan no treffe på så mykje rart på fjellet, og det er no ein viss fare for å bryte ein fot også... Eg kunne iallfall ikkje vente til søndag. Då kan det snø. Nei, det var berre å ta sats! Kjøpte sjølvsagt “10 på topp” kortet. Og håpte på eit klipp. Men klipparen er nede på fyret og der har eg aldri vore. Der er visst veldig bratt. Og kanskje eg er litt lat..?

Eg gjekk opp i Goksøyra. Der er også bratt. Fyrste fordel med å gå aleine; det er berre å puste og pese alt ein maktar utan at nokon treng å tenkje noko som helst om det. Det er SÅ slitsomt å holde igjen pusten! For eksempel for å ikkje skremme turkameratar så veldig, fare for å svime av faktisk! Men no var det berre å pese på. Og ta pauser akkurat når det passa og gå akkurat så fort eller sakte som eg ville... Det var fordel to og tre.



 Berre så du veit det liksom...


...og vi overdriv ikkje!

Eg satsa på fyret. Det kan no ikkje vere så bratt som folk vil ha det til vel? Det er no mange som går ned dit. Trur eg. Eg sette iallfall utfor, heilt fornøgd med at det  endeleg skjedde. Eg til Runde fyr. Eg innsåg etterkvart at bratt ikkje var ei overdriving. Det kan vel seiast at det lett kan verte med livet som innsats. Ikkje for å skreme nokon altså! I mitt hovud er det som regel verst tenkjelege utfall som er gjeldande... Iallfall, eg innsåg ganske fort at det ikkje er den smartaste turen å gå åleine. Om eg hadde ramla der kan det hende det hadde vorte litt trasig...

 Målet!
Dei kvite dottane er faktisk...

...store sekkar med store heller til utbetring av vegen.
Som må ha komt dit med helikopter.
Lurer litt på korleis dei får dei utover..?
Dei er større enn dei ser ut, for å sei det slik...

Vel nede fann eg klipparen og fekk mitt fyrste klipp, åt niste medan eg lufta tærne og manna meg opp til turen oppatt. For er det bratt ned, er det like bratt oppatt. Mogeleg med livet som innsats det også...

Fyrste klipp:)

 Og lufting av varme tær.... Ahhhh!

Eg kom meg opp, gjekk opp på Rundebranden og vidare over heile fjellet. Eg gjekk ned Repet på Runde og gjekk vegen utatt i Goksøyra. Turen tok fire timar.

Fjellryggen med utsikt til verdas ende!

Eg skal ikkje vere beskjeden - eg er stolt av meg sjølv på monge måtar. Eg gjekk åleine. Eg kom meg endeleg  ned til fyret. Eg gjekk faktisk heile turen.  Eg kjeda meg ikkje, men kosa meg kvart sekund. Eg brukte dagen på noko fornufrig.

Det beste av alt! Det er ikkje mindre enn rein terapi å gå ute i fjellet slik. Og det var kanskje berre ein fordel å gå åleine. Sjølvsagt er det kjekt med selskap, og eg føretrekk nok det... Men det å få gå i mine eigne tankar, reinse hovudet, ta inn inntrykk og berre vere heilt meg sjølv, det gav berre ein så god følelse! Meditasjon og rekreasjon på sitt aller beste.

Unn deg sjølv denne enkle gleda du også!

3 kommentarer:

  1. HURRA førr dej!!!:) Du e supertøffe!:) Ej gir mej ende over, og angra litt på at ej ikkje blei me! Nydelige bilde, og kjekt å lese. Trur ej må sjekke ut fyret om ikkje so altførr lenge ej også:)

    SvarSlett
  2. Kor flinke du er!
    Eg har aldri vore på fyret... shame on me...
    Kanskje dette var puffet eg trengde. Men då med følge, for eg har høgdeskrekk :S

    SvarSlett
  3. Jeg har tenkt på "fyret" en stund...det SKAL bli i sommer! Takk for at du delte turen med oss!

    Klem,
    Line

    SvarSlett

Eg vert kjempeglad om du legg igjen ein kommentar!