torsdag 31. januar 2013

Ei utfordring...

Vert så lenge mellom kvar gong eg skriv noko her på bloggen, så eg får nesten prestasjonsangst når eg endeleg skriv. Så eg stikk hol på bobla med å presentere nyttårsforsettet mitt;

Ein måte utan, ein månad med.

Genialt spør du meg!
Og veldig enkelt. 

Eg har nemleg tenkt å ta tak i nokre dårlege vanar i 2013. Og det ser ut som eg har nokre... For eg trur eg utan problem klarer å finne nok til tolv månader 
-jepp! 

Januar er årets verste månad syns eg... Ein har store forventningar til eit nytt år, og av og til kan ein verte skuffa allereie på nyttårsaften fordi kvelden ikkje vart så fantastisk som ein kanskje såg for seg. (Eg hadde ein fin nyttårsaften i år altså!)Så kjem dei fyrste dagane der ein verkeleg ser for seg at ein endeleg har tatt tak og starta eit nytt og betre liv. Sannsynlegvis er mat og mosjon involvert i den planen. Og er ikkje det underleg at i den månaden i året der det er mørkast og kaldast med stormar og regn, så skal vi ut og trimme? Og ikkje minst; i den månaden med massevis av kakerestar og mat og julegodt som ligg igjen i skap og skuffer, så skal ein slutte og ete? Vi er no jammen litt rare!

Som den klisjeen det er, så høyrer det med til historia at eg ELSKAR sjokolade. Eg føler meg ganske sikker på at eg er i klasse med dei "verste" om ein kan kalle det det. Det ha vore sånn heile livet, frå eg drog for gardinene på kjøkenet med farmor så mamma rett over vegen ikkje skulle sjå at eg klatra i skapet og tok kokesjokolade. I ein alder av 4 år. Eg har ete sjokolade mot hovudverk, sjøsjuke og dagen derpå, og det hjelper kvar gong.
Eg trur at eg har ete sjokolade kvar dag i heile mitt vaksne liv, med få unntak...

Januar er den månaden eg et mest gjennom heile året trur eg... 
Så det var den starten på året! 
I jula vert eg mett av å sjå på maten, så i januar har eg eit skikkeleg etegilde og tek ansvar for å tømme lagera for søtsaker. Kvart år!

Men i år!
Eg har tatt den verste "utan" fyrst. Eg starta liksågodt året med ein månad utan snop. Det omfattar snacks og alt slags godteri... Vel, den som kjenner meg godt gav meg truleg maks ei veke. 
Eg satsa på tre dagar. 
Men trur du ikkje at eg har jernvilje då? 
For her er jenta som har klart det! I 31 dagar i årets leeengste månad (har iallfall kjenst slik ut) har eg stått i mot alle fristelsar! (Kremt... Det har kanskje vorte nokre kjeks og eitt og anna kakestykke... Men det var det ikkje sagt noko om i reglane... ;)

Det eg har lært er;

Det er skremmande å oppdage kor mange situasjonar eg tenkjer på sjokolade.
Når snopet står der kjennest det ut som eg må ta, 
liksom som eg aldri får sjansen igjen.
Og kanskje det verste; snopet har vart kjempelenge denne månaden. Har stått nesten heilt i fred...

Og det beste; Eg klarte det!

Så sånn er det her...

Tek du utfordringa og prøver du også?

Ha ein fin februar :)
No skal eg sette i gong med eit nytt prosjekt